Skrevet av Jonas Aleksander Karlsbakk.

Hentet fra "Høst-94 En samling tekster fra skriveverkstedet ved HEIMTUN 94/95"

Juletreet står der, pyntet til fest. Pyntet med glitter, glasskuler, glassengler, papirkurver og lys. På bordet mellom stearinlysene, står det karameller, klementiner, marsipan, nøtter og annet julesnadder. Midt på bordet brenner fire store, røde parfymerte lys. Et lys for hver søndag i advent. På kjøkkenet er alt ryddet pent på plass etter ribben. Alle skittene asjetter og gryter er vasket og satt på plass, og alle benker og bord er pyntet med stearinlys og julepynt. På veggen i storstua henger fire store adventskalendere. Alle lukene er åpnet. Ute er det mørkt, men allikevel lyst. Nysnøen lyser opp nattemørket og forsterker stillheten i julenatten. Gjennom luften seiler tusenvis av store, hvite snøflak, og detter lydløst ned på bakken. Langt borte i det fjerne høres en bil, kanskje på vei hjem etter en vellykket julefeiring. Inne, under juletreet ligger en eneste pakke, en liten avlang pakke med merkelappen "Fra Jon Til Jon. God jul og godt nytt år".

I sofaen med øynene festet til telefonen sitter en mann. Han er pyntet til fest. Nye fine klær, slips, nybarbert og nyklippet hår. Han ser ut til å være i 20-25 års alderen, en ung mann i sin beste alder. Han har ikke engang rukket å få kulemage. Hodet detter fremover, han skjuler ansiktet i hendene. Tårer renner ut mellom fingrene. Han skjelver ganske mye, og hulker hele tiden.

Han har sittet her ganske lenge nå, sittet og ventet... Ventet på at telefonen skal ringe og at noen skal ønske ham god jul, ventet på at noen skal stikke innom for å se hvor fint han har gjort det i huset. Komme innom for å ta en øl og slå av en prat. Han har sittet der siden klokka fire. Nå er klokka snart tre. Folk har lagt seg nå. Det er ingen som ringer på denne tiden.

Han reiser seg. Går bort til juletreet. Plukker opp pakken og går mot trappen. Han pakker opp mens han går opp til andre etasje. Innpakningspapiret faller ned på gulvet og han forsvinner. Det rasler i nøkler, et klikk, enda et klikk... En hagle smeller.

Stillheten senker seg over huset. Gjendønningene av smellet, som aldri fikk presset seg ut mellom veggene, har gitt seg. Det eneste som kan høres er telefonen. Den ringer ganske lenge, men så gir den seg. Han sover sikkert. Det er ingen som er våkne på denne tiden!