From: ntb@usit.uio.no (Alf Skjeseth og Bjørn Veseth, NTB) Newsgroups: ntb.innenriks.nytt Subject: Andeby i Anderledeslandet Message-ID: <usit.5714.6963@ntb> Date: 28 Aug 1997 09:06:39 +0200 Organization: Norsk Telegrambyrå
Gjengitt med håp om NTB's velvilje og samtykke. - Frank
Jens Stoltenberg er Norges onkel Skrue, sier Carl I. Hagen. Stoltenberg, akkurat som onkel Skrue, vil bare spare og spare og helst ikke bruke noe av pengebingen, hevder partieieren.
Bildet av Jens Stoltenberg som en norsk onkel Skrue som stuper og bader i oljepengene han ikke vil bruke, har tydeligvis slått an blant velgerne. Samtidig har Hagen gitt oss et nytt verktøy for politisk analyse: De velkjente alliansene og intrigene i Andeby.
Hagens plassering av Andeby i Anderledeslandet gir også en analyse av norsk politikk som effektivt skreller bort det meste av valgkampens retorikk og avdekker skumle allianser og motiver.
For hvis Stoltenberg er Onkel Skrue, hvem er da Carl I. Hagen? Det kan umulig bli andre enn Fetter Anton.
Heldige Anton, med sitt sleske smil og støtt ufortjente suksess, mannen som alltid trekker vinnerloddet, uten anstrengelser og til Donalds store ergrelse, den velstriglede sjarmøren med sitt uanstrengte forhold til lett tjente penger. Han er Andebys Carl I. Hagen, (m)anden som trass i aldri sviktende medvind stiller med en bakoversveis som overgår selveste Sponheim. Fetter Anton kjenner seg direkte igjen i Hagens retorikk: Norge har vunnet i Lotto!
Da er det ikke til å komme forbi at Thorbjørn Jagland må være Donald. Ikke helt rettferdig, kanskje, men tilværelsen har aldri behandlet Donald mer rettferdig enn den har behandlet Jagland det siste året. Thorbjørn har hatt uflaks, forkynte Gro over VGs førsteside nylig. Donald har konstant uflaks.
Donalds store prosjekter, oftest velmente og i egne øyne visjonære, faller uten unntak i grus, og minner ikke så lite om Jaglands norske hus. Donalds irritable og oppfarende vesen finner vi ikke så ofte igjen hos Jagland, men et noe sårt oppsyn og uttrykt kvalme over bakoversveis-kameratene kunne Donald lett identifisert seg med.
Da faller de fleste hovedroller på plass, om man gir slingringsmonn i overenstemmelse med Andebys diffuse slektsforhold. Det passer ikke helt at onkel Skrue (Stoltenberg) er yngre enn Donald (Jagland). Men det er i det minste teoretisk mulig med en onkel som er yngre enn sin nevø (kanskje spesielt hvis man er en hvitstjertet and).
Bondevik, Jakobsen og Sponheim er Ole, Dole, Doffen. Nevøenes uklare og ambivalente forhold til Donald - som samboende kritikere, tidvis hjelpende, tidvis rebelske - kan forklare mye tåkeprat om allianser. Og snusfornuftens huspostill - Hakkespettboken - er deres felleserklæring, som inneholder delvis motstridende svar på alle spørsmål.
At trillingene er de egentlige sentrumskamerater, viser også deres uforliknelige evne til å dele setninger mellom seg uten at det går ut over rytmen: - En sentrumsregjering vil gjøre en bedre jobb enn Arbeiderpartiet for gamle, syke og barnefamilian (Ole Bondevik) ...- og forsvare folkets nei til unionen og bekjempe markedstilpasningen som vil føre til et kaldere samfunn (Dole Jakobsen)...- og sørge for bedre kår for småbedriftene som er ryggraden i vårt næringsliv (Doffen Sponheim).
Hetti, Netti og Letti kommer jevnlig i skyggen av de tre snakkesalige herrer, en skjebne de i disse tider deler med Anne Enger Lahnstein, Valgerd Svarstad Haugland og Kristin Halvorsen. Men en skal være varsom med å avskrive niesene, som med fart og tæl stundom kan overraske den mest selvbevisste nevø.
Det politiske galleri i Andeby vil uunngåelig være preget av halve løsninger, som i norsk politikk for øvrig: Det er ikke tvil om at Jan Petersen med bravur vil fylle rollen som Snipp (eller Snapp), halve den flittige duoen som med inngrodd skepsis til offentlige utgifter ikke minst ligger i konstant klammeri med Donald, men helst er henvist til perifere strøk rundt Andeby. Det er dog uvisst hvem som i så fall er Snapp (eller Snipp).
Flere biroller faller enkelt på plass. At Gro får rollen som Bestemor Duck, den tilbaketrukne moralske autoritet, er umulig å komme utenom.
Petter Smart har sin klare parallell i Per Olaf Lundteigen. Den originale oppfinner med sine hjemmelagde kjøretøy og optimistiske tro på egne løsninger har mye til felles med den politiske hjemmesnekrer Lundteigen, grytidlig ute på sin moped for å fabrikere kjøleskap og regne ut din boligskatt med tommestokk.
Det mest oppsiktsvekkende ved denne analysen blir likevel avsløringen av B-gjengen. Til nå har B-gjengen opptrådt maskert og i varierende antall, med nummer i stedet for navn - noe som klart indikerer en tvilsom fortid og lyssky hensikter. Det eneste sikre ved B-gjengen er at de konstant er ute etter Onkel Skrues pengebinge; selve oljefondet.
Dermed er det klart hvem som skjuler seg bak B-gjengens masker og nummerskilt: Fremskrittspartiet, denne bande av ukjente politikere som vil pumpe milliardene ut av Stoltenbergs pengebinge.
Det betyr også at Duck-dynastiet (Arbeiderpartiet og deres etablerte støttespillere) står overfor en helt ny utfordring i Andebys dramatiske historie: Fetter Anton fremstår nå som B-gjengens sanne leder, og den 15. september skal de sprenge seg inn i Skrues pengebinge.
Copyright ©: Norsk Telegrambyrå/USIT